KrF annullerer verdien av Venstre

Dagens regjering har fått på plass en felles ekteskapslov og gjennomført en rekke andre reformer som har skapt større likestilling mellom homofile og heterofile. Sammen med KrF, FrP og Høyre forsvarte Venstre blasfemiparagrafen da Ap og SV ville fjerne den i 2004. Under Bondevik bidro også justisminister Odd Einar Dørum (V) til en uthuling av personvernet ved å tillate rom- og telefonavlytting uten skjellig grunn. Den rødgrønne regjeringen har reversert disse terrorlovene, skriver Fredrik Mellem i sin kommentar på Mellemtinget.

Mellem referer også til min appell på Grønland på lørdag. – Venstre unnlater å fortelle at nesten alle de sakene urbane, liberale og vidsynte mennesker er opptatt av, er saker der Venstre er på ett hundre prosent kollisjonskurs med KrF, sa jeg da.

Les hele kommentaren her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on september 14, 2009 at 11:22 am Kommentarer (0)
Stikkord:,

Aktivitet, ikke kriminalitet

Erling Dokk Holm påpeker 1.9. at lovlydig aktivitet er like effektivt som mer politi i kampen mot kriminalitet. Området rundt nedre del av Akerselva har alle egenskapene KRÅD vurderer som uheldige ved utforming av byrom: folketomme områder, uklare eierforhold, mangel på møteplasser, sosial kontroll og særpreg.

Dessverre har Oslo bystyre ved flere anledninger stemt ned forslag fra AP om å få vurdert hvordan forebygging av kriminalitet i større grad kan hensyntas i byplanleggingen. Det er nedslående at byens folkevalgte ikke har kunnet samle seg om noe det burde vært enighet om viktigheten av. Byrådet har ved flere anledninger bekreftet at de ikke ser på det som sitt ansvar å sørge for trygghet i gatene. Regjeringen har fjernet soningskøene, aldri er det utdannet flere politifolk og antallet stillinger i politiet har økt kraftig. Men det er ikke nok. Kommunen må gjøre sitt. Det handler om rusomsorg og barnevern. Og ikke minst om å drive helhetlig, kriminalitetsforebyggende byutvikling.

Håkon Haugli

stortingskandidat og bystyremedlem (A)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Intervju i Akersposten.

– Siste meningsmåling for Oslo viste at jeg var inne på Stortinget. Vi må gjøre et godt valg for å få det til. Det er hyggelig at det ser ut til at vi har fremgang i de vestlige bydeler, sier Haugli som sitter i bystyret og er medlem av byutviklingskomiteen. Les hele intervjuet i Akersposten.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on september 7, 2009 at 10:53 pm Kommentarer (0)
Stikkord:, ,

Tre brødre som ikke er brødre

Onsdag skulle bystyret i Oslo behandle konsept for nytt Munch-museum i Bjørvika. De “alternativene” bystyret skulle vurdere, ga meg assosiasjoner til humorprogrammet med den absurde tittelen “Tre brødre som ikke er brødre”. For vi var i en situasjon med “tre alternativer som ikke var alternativer”. Etter arkitektkonkurransen, kåret en fagjury en vinner og ga to andre priser. Juryen mente vi kunne velge mellom de tre, men kommunens fagetater ryddet vekk to av tre alternatver. Det er ikke så rart, for det ene innebar gjenfylling av store deler av fjorden, det andre ville skapt en sammenhengende betongvegg mot byen. Dermed sto bystyret igjen med ett og bare ett alternativ: Lambda.

Det er mye å si om Lambda. David Hansen i KRF fant i bystyre grunn til å understreke at partiet ikke var i mot Lambda bare fordi bygget er “skeivt”. Men skeivt er det. Lambda er en høy, kontorblokkaktig glassbygning med en knekk på toppen. Arbeiderpartiet stemte sammen med KRF og Rødt mot Lambda. Vi har akseptert at vi har tapt kampen om å beholde Munch på Tøyen, så vi stemte for å kjøpe tomtearealet i Bjørvika. Bystyreflertallet (H, F, SV og V) gikk inn for Lambda til tross for byggets åpenbare svakheter: Glassbygg krever mye energi. Altfor mye. Arkitekten har selv innrømmet at det ikke kan kalles noe “miljøbygg”. I tillegg har bygget store funksjonelle svakheter: Opp til 7 meter på innsiden av bygget vil være uegnet som utstillingslokaler pga. lysforholdene. Det er et grunnleggende problem for et museum. Kafe og publikumsarealer mot øst er heller ingen god idé i et land hvor det er mørkt store deler av døgnet om vinteren. I tillegg er Lambda et høyt og dominerende bygg, som vil sperre mye av sikten mellom Operaen og Ekeberg. At det finnes et nærmest helt likt bygg, tegnet av samme arkitekt, et annet sted i verden, er heller ikke noe pluss for Oslos nye “signalbygg”.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on august 31, 2009 at 10:02 pm Kommentarer (0)
Stikkord:, ,

Mer politi med rødgrønn regjering

Det er ingen kunst å kreve mer politi. Likevel er det det – og kun det – Høyre og FRP gjør når de blir konfrontert med kriminalitet og utrygghet. Arbeiderpartiet mener forebygging av kriminalitet handler om mye annet, også, f.eks. byutvikling, et godt barnevern og en velfungerende rusomsorg. Høyres forhold til politi er omtrent som tenåringers forhold til sex: De prater om det, men gjør det ikke.

Da den nåværende regjeringen tok over regjeringskontorene var avskjedsgaven i Justisdepartementet et budsjettforslag som innebar kutt i bevilgningene til politiet. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum skriver i boka Ombudsmann på jobb om hvordan Høyre valgte “kreative inntjeningsforslag” framfor å gi friske penger til å styrke politiet. Med justisminister Storberget i spissen har den rødgrønne regjeringen økt politibudsjettene hvert eneste år med til sammen over to milliarder kroner. Bare i 2009 er politiet styrket med 1 milliard kroner og nesten 1000 nye årsverk.

Det største problemet i politiet i dag er at stillinger står ledige fordi det ikke finnes kvalifiserte folk til å fylle dem. Dette skyldes at opptaket på Politihøgskolen under tidligere regjeringer var for lavt. Regjeringen har derfor økt opptaket kraftig. I år er det satt opptaksrekord: 552 politistudenter. I denne perioden blir det utdannet 1.776 politifolk – 650 flere enn da Bondevik II styrte.

Da Høyre satt i regjering beveget 2.800 domfelte personer seg til enhver tid fritt omkring i samfunnet. Soningskøen innebar at disse kunne begå ny kriminalitet mens de ventet på soningsplass. Nå er soningskøene borte.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on august 26, 2009 at 12:23 pm Kommentarer (2)
Stikkord:, , ,

Ikke skyld på jentene – 10 tiltak mot overfallsvoldtekt.

Flyktninger fra krigsherjede land må få en bedre psykiatrisk oppfølging og nye innvandrere må lære mer om norske verdier og normer.

I Norge er det ikke umoralsk at jenter går i korte skjørt eller at to menn holder hverandre i hendene. Det er ikke noe man må like eller forstå, men det er noe man må lære å respektere.

Da overfallsvoldtektene dominerte Oslo sentrum så vi dessverre at en uforholdsmessig stor andel av disse ble begått av menn med bakgrunn fra krigsherjede land, der voldtekt brukes som et redskap i krig og der kvinnen har en annen stilling i kulturen. Det må ikke vi som er politikere være redd for å snakke om eller ta tak i. Det er heller ikke akseptabelt at Grønland omtales som en muslimsk bydel og at homofile får beskjed om at de kan praktisere sin legning i en annen del av byen. Dette er ekskluderende og med på å bygge opp holdninger både blant etnisk norske og i minoritetsmiljøene som hemmer god inkludering.

Sammen med Anne Cathrine Berger lanserte jeg i 2007 ti tiltak jeg mener vil være konstruktive bidrag for å få bukt med overfallsvoldtektene. Disse mener jeg er like aktuelle i dag:

  1. Familievoldsteam i Oslo-politiet.
  2. Gratis legeundersøkelse og sikring av DNA-bevis for alle kvinner som anmelder voldtekt eller voldtektsforsøk.
  3. Fri rettshjelp til alle kvinner som vil anmelde voldtekt/voldtektsforsøk.
  4. Beredskapsteam i barnevernet som fanger opp barn som utøver vold.
  5. Skjerpet straff for voldtekt.
  6. Landsdekkende tilbud til menn som utøver vold.
  7. Psykiatrisk behandling av flyktninger.
  8. Utvis personer uten lovlig opphold i landet.
  9. Gratis nattbuss til/fra Oslo sentrum.
  10. Belysning i alle sentrumsgater.

Oslo skal være en trygg by for alle. Der alle er inkludert og der vi kjemper mot middelalderske holdninger som skaper avstand mellom oss og frykt i samfunnet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on august 25, 2009 at 10:41 am Kommentarer (1)
Stikkord:, , ,

Enklere å drive næringsvirksomhet

Det er viktig og bra at folk tar risiko, etablerer virksomhet og skaper sin egen og andres arbeidsplass. I en situasjon der arbeidsledigheten sannsynligvis vil øke, er det ekstra viktig å stimulere til nyetablering.

Verdensbanken rangerer Norge som det 10. mest næringsvennlige land i verden. Debatten om Stein-Erik Hagens formuesskatt gir inntrykk av at Norge er en næringsfiendtlig nasjon og at norsk næringsliv har formuesforvaltning som sitt viktigste fokus. Slik er det ikke.

95 prosent av norske bedrifter har under 10 ansatte. For disse er tidkrevende og kompliserte krav fra det offentlige en større utfordring enn en formuesskatt på maksimalt 1,1 % av skattelignet formue. Skattedebatten står i veien for diskusjoner om spørsmål som oppleves som viktigere av og representerer større kostnader for norsk næringsliv: Hvordan kan myndighetene best stimulere til nyetablering? Og hvordan kan vi sikre effektiv samhandling med det offentlige?

Arbeiderpartiet vil legge til rette for sysselsetting og verdiskapning, bl.a. gjennom gode rammevilkår for små og mellomstore bedrifter. Det må bli enklere å navigere i regeljungelen. En del rapporterings- og dokumentasjonskrav er unødvendige eller kan utføres på en mindre kostnadskrevende måte enn i dag. Altinn som sikrer næringslivet én inngangsportal til alle offentlige tjenester, er et eksempel på tiltak som har gitt næringslivet besparelser i tid og penger.

Noen av Regjeringens tiltak for å forenkle hverdagen til små og mellomstore bedrifter og for å legge til rette for innovasjon, nyetablering og sysselsetting:

  1. Regjeringen har lagt fram Norges første stortingsmelding om innovasjon.
  2. Det er satt ned et lovutvalg som skal forenkle lovverket for regnskapsplikt, revisjon m.m. for småbedrifter.
  3. AltInn er i ferd med å bli en portal for all kommuniksjon mellom næringsdrivende og myndighetene. Regjeringen har satt av midler til å videreutvikle Altinn slik at etater også kan utveksle nødvendige informasjonen seg imellom, slik at bedriftene kan rapportere mindre.
  4. Det har blitt enklere å levere selvangivelse. Bare i 2008 representerte besparelsen på rundt 200 årsverk for næringslivet.
  5. I september 2008 startet prøvedrift av en ny informasjonstjeneste til næringslivet, www.bedriftshjelp.no.
  6. Nærings- og handelsdepartementet bevilget i januar 2009 150 millioner kroner for å gjøre det lettere å etablere egen bedrift i storbyene.
  7. Felles register for leverandørinformasjon: Det er et irritasjonsmoment at formelle opplysninger (skatteattest, HMS-erklæring etc), må gis samme oppdragsgiver ved hver offentlig anskaffelse.
  8. Regjeringen har tatt initiativ til å forenkle forskrifter, skjemaer og rapportering for HMS-regelverk i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Unødige detaljer og dobbeltreguleringer skal fjernes, fem forskrifter oppheves og 30 forskrifter bli én.
  9. Handlingsplanen «Tid til nyskapning og innovasjon» ble lagt fram i august 2008. Det er en plan for å redusere næringslivets administrative kostnader med 120 konkrete tiltak.
  10. Innovasjon Norges låneramme er i budsjettet for 2009 økt med en milliard, til totalt 2,5 milliarder kroner. I tillegg fikk de 880 millioner i tiltakspakken i januar.
  11. Nye instrumenter for næringsutvikling: Regjeringen har opprettet Investinor med 2,2 milliarder og Argentum med 2,2 millarder kroner i egenkapital.
  12. Regjeringen har styrket Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) og Eksportfinans.
  13. Bunnfradraget for formuesskatt er mer enn tredoblet – fra 151.000 til 470.000 kroner.
  14. Utvidet Skattefunn-ordningen i budsjettet for 2009, gir økt skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning og utvikling. Hevingen av takene for innkjøpt og egen Forskning og Utvikling (FoU), innebærer lettelser på rundt 180 millioner kroner til FoU i 2009.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Noen bilder fra valgkampen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on august 20, 2009 at 10:02 am Kommentarer (3)

Mine valgkampaktiviteter

Torsdag 20. august kl 18: Valgkampåpning på John Dee (med påfølgende husbesøk og fest)

Torsdag 27. august: Innledning om kultur på Ellingsrud, Ellingsrud AP

Lørdag 29. august kl 11: Stand på Grønlands torg

Lørdag 29. august: Paneldebatt om barn, unge og oppvekstvilkår på Grønland Torg

Tirsdag 1. september kl 08: Frokostmøte med småbedrifter/gründere.

Onsdag 2. september kl 16: Rød kasse, valgkampshow på Blindern

Torsdag 3. september kl 19 – 21: Debatt med Nikolai Astrup, på Kaktus mat & vinhus:

Fredag 4. september kl 19: T-skjorteaksjon

Lørdag 5. september kl 11 – 13: Standsaksjon på CC Vest

Lørdag 5. september: Standsaksjon på Olaf Ryes plass

Torsdag 10. september kl 16: Rød kasse, valgkampshow

Fredag 11. september: Kandidatutspørring Internasjonalt Forum, Nationalteateret Stasjon

Lørdag 12. september kl 10: Stand på Grønland Torg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on at 9:59 am Kommentarer (0)

Trygghet i Oslo- et felles ansvar

Av Hans Christian Lillehagen, BU-leder i Gamle Oslo bydel (A) og Håkon Haugli, bystyremedlem og stortingskandidat (A)

Problemet i hovedstaden er ikke Oslopolitiet. Det gjør en fremragende innsats. Det trengs utvilsomt flere og mer synlige politifolk i gatene og økte ressurser til å håndtere spesielle storbyutfordringer. Men det er ikke hele svaret. Høyres Michael Tetzschner har mye rett når han beskriver utryggheten i Oslo i Aften. Hans parti har imidlertid, med et avbrudd på 5 år, hatt styringsmakt i Oslo kommune sammenhengende siden 1976. Under dagens byråd har Oslo kommunes eneste svar vært krav om økt statlig innsats. Den innsatsen har kommet. Regjeringen har fått på plass bedre rammebetingelser for politifolk, det utdannes flere ved Politihøgskolen enn noensinne, sivile tas inn for å overta administrative oppgaver fra politifolk, vi har fått på plass en viktig DNA-reform og soningskøene er så godt som vekk.

Nå må Høyre og FRP gi sine bidrag. Skal vi skape en tryggere by, må lokale og sentrale politikere samarbeide bedre, og vi må ha en omforent forståelse av årsakene til kriminalitet er. Det har vi ikke i dag. Når Oslopolitiet ber kommunen gi narkomane et bedre tilbud, handler det både om verdighet for rusmisbrukere og trygghet. Og når politiet trygler kommunens politiske ledelse om å vurdere skjenketidene, handler det også om at politiet bruker uforholdsmessig store ressurser til å overvåke fylla i Oslo sentrum natt til lørdag og søndag. Byrådet må lytte til politiet.

En god venn sluttet nylig i politiet. Han fikk litt bedre betingelser og en mer forutsigbar arbeidsdag i næringslivet. Det var imidlertid ikke det som var avgjørende for hans valg: – Jeg ble så oppgitt over kolleger som var lei, følte de ikke ble hørt og som brukte all sin energi på å klage over lønn og rammebetingelser, sa han. Mange kjenner til politiet i New York. NYPD har utviklet en egen identitet og slagordet ”New York’s Finest”. Mange søker seg dit, selv om oppgavene åpenbart er krevende. Vi trenger også et politi med yrkesstolthet, med betingelser og et jobbinnhold de er tilfredse med. I dag oppfattes ikke politiet slik, kanskje særlig ikke i de sentrumsnære østlige bydeler. Her ser alle at narkotika omsettes og brukes åpenlyst og overalt, også på plenen foran Politihuset.

Justisminister Knut Storberget har stått i spissen for en kraftig styrking av politiet og sett hovedstadsområdets spesielle behov. Opprettelsen av mobile politiposter i Oslo, gjenoppretting av nedlagte politistasjoner og at politifolk nå skal jobbe en time ekstra per uke, er viktige kortsiktige tiltak. I sum betyr det at for hver 35. politibetjent blir det en ekstra politimann- eller kvinne. Det er de langsiktige tiltakene som vil gi økt trygghet. Det tar 3 år å utdanne en politibetjent, rusbehandling og rehabilitering kan ta enda lengre tid. Totalt får politiet en økning på 710 årsverk i løpet av 2009, og i inneværende stortingsperiode vil det bli utdannet 1.776 politifolk – det vil si mer enn 600 flere enn i forrige periode. Det er en innsats som vil gi resultater. Å utbasunere krav av typen ”inn i buret, ut av landet”, er ingen kunst. Den krevende oppgaven er å sørge for en helhetlig kriminalpolitikk: forbygge og rehabilitere mer effektivt.

Høyre og FRP i Oslo kan begynne med barnevernet, frafall fra videregående skole og lokal aktivitet for barn og unge, som støtte til fritidsklubber. Bydelene i Oslo må nå ta støyten for at det er finanskrise gjennom at økonomisk sosialhjelp øker kraftig og kutte i annen aktivitet. Et godt tilbud til barn og unge er viktig i seg selv, men virker også forebyggende. Deler av rusomsorgen er også et kommunalt ansvar. Det er både et statlig og et kommunalt ansvar å sikre at folk som trenger hjelp, får det. Men det hjelper ikke hvor god behandling rusmisbrukeren får i statlig regi om kommunen ikke sikrer et forsvarlig ettervern og egnet bolig.

Den form for partipolitisk skyldfordeling som Tetzschner legger opp til, tilslører at forebygging og bekjempelse av kriminalitet er et vanskelig område. Vi vil minne om at avskjedsgaven fra den Høyre-dominerte Bondevik-regjeringen var et kutt i budsjettet for Oslopolitiet. Noe av det første Storberget gjorde var å rette opp i dette. Da Høyre i januar krevde at det måtte ansettes 200 nye sivile i politiet, svarte Regjeringen med midler til å ansette 460. Verken i regjering eller opposisjon har Høyres ambisjonsnivå vært imponerende. Det er derfor forfriskende at lederen av Oslo Høyre nå er så forpliktende konkret. Skal vi lykkes i å gjøre Oslo tryggere, må vi samarbeide på tvers av politiske skillelinjer og tenke langsiktig. I Arbeiderpartiet er vi stolte av regjeringens arbeid på justisfeltet, men vi er ikke i mål. Tryggheten i Oslo er et felles ansvar. Vi skal gjøre vårt.

(Kronikk i Aften 11.8.2009)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on august 16, 2009 at 9:14 pm Kommentarer (11)
Stikkord:, , ,
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00