Av Hans Christian Lillehagen, BU-leder i Gamle Oslo bydel (A) og Håkon Haugli, bystyremedlem og stortingskandidat (A)
Problemet i hovedstaden er ikke Oslopolitiet. Det gjør en fremragende innsats. Det trengs utvilsomt flere og mer synlige politifolk i gatene og økte ressurser til å håndtere spesielle storbyutfordringer. Men det er ikke hele svaret. Høyres Michael Tetzschner har mye rett når han beskriver utryggheten i Oslo i Aften. Hans parti har imidlertid, med et avbrudd på 5 år, hatt styringsmakt i Oslo kommune sammenhengende siden 1976. Under dagens byråd har Oslo kommunes eneste svar vært krav om økt statlig innsats. Den innsatsen har kommet. Regjeringen har fått på plass bedre rammebetingelser for politifolk, det utdannes flere ved Politihøgskolen enn noensinne, sivile tas inn for å overta administrative oppgaver fra politifolk, vi har fått på plass en viktig DNA-reform og soningskøene er så godt som vekk.
Nå må Høyre og FRP gi sine bidrag. Skal vi skape en tryggere by, må lokale og sentrale politikere samarbeide bedre, og vi må ha en omforent forståelse av årsakene til kriminalitet er. Det har vi ikke i dag. Når Oslopolitiet ber kommunen gi narkomane et bedre tilbud, handler det både om verdighet for rusmisbrukere og trygghet. Og når politiet trygler kommunens politiske ledelse om å vurdere skjenketidene, handler det også om at politiet bruker uforholdsmessig store ressurser til å overvåke fylla i Oslo sentrum natt til lørdag og søndag. Byrådet må lytte til politiet.
En god venn sluttet nylig i politiet. Han fikk litt bedre betingelser og en mer forutsigbar arbeidsdag i næringslivet. Det var imidlertid ikke det som var avgjørende for hans valg: – Jeg ble så oppgitt over kolleger som var lei, følte de ikke ble hørt og som brukte all sin energi på å klage over lønn og rammebetingelser, sa han. Mange kjenner til politiet i New York. NYPD har utviklet en egen identitet og slagordet ”New York’s Finest”. Mange søker seg dit, selv om oppgavene åpenbart er krevende. Vi trenger også et politi med yrkesstolthet, med betingelser og et jobbinnhold de er tilfredse med. I dag oppfattes ikke politiet slik, kanskje særlig ikke i de sentrumsnære østlige bydeler. Her ser alle at narkotika omsettes og brukes åpenlyst og overalt, også på plenen foran Politihuset.
Justisminister Knut Storberget har stått i spissen for en kraftig styrking av politiet og sett hovedstadsområdets spesielle behov. Opprettelsen av mobile politiposter i Oslo, gjenoppretting av nedlagte politistasjoner og at politifolk nå skal jobbe en time ekstra per uke, er viktige kortsiktige tiltak. I sum betyr det at for hver 35. politibetjent blir det en ekstra politimann- eller kvinne. Det er de langsiktige tiltakene som vil gi økt trygghet. Det tar 3 år å utdanne en politibetjent, rusbehandling og rehabilitering kan ta enda lengre tid. Totalt får politiet en økning på 710 årsverk i løpet av 2009, og i inneværende stortingsperiode vil det bli utdannet 1.776 politifolk – det vil si mer enn 600 flere enn i forrige periode. Det er en innsats som vil gi resultater. Å utbasunere krav av typen ”inn i buret, ut av landet”, er ingen kunst. Den krevende oppgaven er å sørge for en helhetlig kriminalpolitikk: forbygge og rehabilitere mer effektivt.
Høyre og FRP i Oslo kan begynne med barnevernet, frafall fra videregående skole og lokal aktivitet for barn og unge, som støtte til fritidsklubber. Bydelene i Oslo må nå ta støyten for at det er finanskrise gjennom at økonomisk sosialhjelp øker kraftig og kutte i annen aktivitet. Et godt tilbud til barn og unge er viktig i seg selv, men virker også forebyggende. Deler av rusomsorgen er også et kommunalt ansvar. Det er både et statlig og et kommunalt ansvar å sikre at folk som trenger hjelp, får det. Men det hjelper ikke hvor god behandling rusmisbrukeren får i statlig regi om kommunen ikke sikrer et forsvarlig ettervern og egnet bolig.
Den form for partipolitisk skyldfordeling som Tetzschner legger opp til, tilslører at forebygging og bekjempelse av kriminalitet er et vanskelig område. Vi vil minne om at avskjedsgaven fra den Høyre-dominerte Bondevik-regjeringen var et kutt i budsjettet for Oslopolitiet. Noe av det første Storberget gjorde var å rette opp i dette. Da Høyre i januar krevde at det måtte ansettes 200 nye sivile i politiet, svarte Regjeringen med midler til å ansette 460. Verken i regjering eller opposisjon har Høyres ambisjonsnivå vært imponerende. Det er derfor forfriskende at lederen av Oslo Høyre nå er så forpliktende konkret. Skal vi lykkes i å gjøre Oslo tryggere, må vi samarbeide på tvers av politiske skillelinjer og tenke langsiktig. I Arbeiderpartiet er vi stolte av regjeringens arbeid på justisfeltet, men vi er ikke i mål. Tryggheten i Oslo er et felles ansvar. Vi skal gjøre vårt.
(Kronikk i Aften 11.8.2009)
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
